Hagearbeid og kanopadling

I dag (i går, er vel mer korrekt) har jeg hatt meg en økt i hagen. Saget ris av trærne som Idar kuttet på søndag. (For at naboen skulle få litt ettermiddags-sol på platten sin). Kuttet strangene og stablet dem under verandaen på nedsida, så kan de jo ligge der å tørke til de blir brensel.

Plantet sommerblomster som jeg kjøpte her om dagen. (Kun for at naboen skal få noe å vanne når vi er på ferie.) For i år har jeg ikke drevet frem et eneste frø selv! Har enda ikke funnet de steinbedplantene jeg hadde lyst på. Var på Plantasjen og sjekket, men der var det heller elendig utvalg, og de prisene, så jeg får nok finne et annet sted å få planter fra. Noen som vet om noen fine hager hvor man kan få seg en avlegger??

Da Idar kom fra jobb, så pakket vi bikkjene og kanoen i bilen og kjørte til Breivikeidet for kano-padling. Kjørte med begge bilene, slik at vi kunne sette den ene nede ved munningen og den andre der vi startet oppe i elva.

Vi startet turen helt oppe ved den første brua over elva. Kjempeflott tur nedover, dog en del lenger enn vi hadde regnet med. Elva snodde seg i store S-er den siste halvdelen av turen og enkelte svinger gikk jo tilbake i retningen der vi kom fra.

Var litt skuffet over vegetasjonen nedover elva, mye leire og kratt, og det så temmelig brunt ut enda. Først da vi kom ned til de nederste svingene begynte det å bli litt grønnere.

Elva var kjempefin å padle med kano - ingen farlige stryk, og det gikk ikke så veldig fort heller. Men man måtte selvfølgelig legge kurs og unngå steiner og grunner, som det var noen av nedover.

Siste delen nede i munningen ble veldig strevsom - motvind og motstrøm - så da vi endelig nådde bilen i 24 -tida, var jeg temmelig mørbanka i skuldre og nakken. (Gruer allerede til morgendagen - den skal bli meg “hærlig”). Men pyttsan, overlever vel det også.

Fikk noen få bilder før vi la ut, men det var også alt. Litt vanskelig å dra frem kamera når man har nok med å styre farkosten. Shira oppførte seg stort sett eksemplarisk på turen, men Hunter var ei stur sutra! Først var han bæsje-trengt, så vi stoppet og han fikk gjøre fra seg. En liten stund etterpå begynte han sutringen igjen… sukk, gudene vet hvorfor.
Syntes vel kanskje det ble for kjedelig å bare sitte i ro.

Vi hadde to stopp på turen for å få strukket litt på bena, og det trengtes! I hvert fall for min del; visnet helt bort i knærne og fikk vondt i anklene av alle ting. (Trenger visst nye deler!)

Her er bildene: