Kryss i taket! Vi klarte det!! Flott tur i går på hele 3,5 mil (på GPS’en) - målene på skilting etter ruta tilsa at det skulle bli 4,1 mil, så de lærde strides….  :-)

Den ruta har jeg ikke gått siden jeg gikk på ungdomsskolen (begynner jaggu å bli noen år siden). Helt siden ryggen kollapset, har drømmen vært å klare den turen igjen, så i går startet vi fra Snarby i 11 tida og nådde bilen i Tromsdalen ca. kl 19:30.

Flott tur, men de siste 1,7 mil fra botten av “Dreperen” over Tromsdalsfjellet var for meg et lite mareritt. Denne gangen også var det bare fokkskavler helt til man kom nedfor skoggrensa i Tromsdalen.  Meget mulig at skiene mine ikke var rette sort for den slags utforkjøring, men nok er nok!  Aldri mer over det fjellet sier jeg bare.  Hvis jeg skal ta den turen igjen, så skal jeg heller snu ved “Dreperen” og returnere ned Tønsvika.  Lengden blir omtrent det samme, men akk så mye bedre å gå.

Er virkelig imponert over hundene - det var temmelig kaldt på fjellet og til tross for at vi smurte labbene flere ganger på turen, så slet de med isklomper og selvfølgelig var det VELDIG kaldt på de små potene.  Shira forsøkte til og med å krype i sekken til far da vi stoppet for en rask hvil før “Dreperen”.  Men så snart vi begynte å gå, så gikk hun jevnt og trutt, tøffe snuska hennes mor.  :-)

Siste stykket over fjellet fikk de springe løs, til vi var et stykke nede i Tromsdalen. Og da var de ikke mye sliten, eller kanskje de spurtet for å få varmen i seg….  Hunter fant ut at han skulle gjete skiene til far, og dette med å hoppe sidelengs foran skiene og bjeffe…  Ble så ille at jeg måtte holde dem igjen så far fikk kjørt seg et stykke nedover før de fikk sette etter. Så resten av turen ble trening for Hunter i å holde seg bak når man kjørte utfor.  Etter et lite stykke så det ut til at han fattet pointet - så nå har vi to hunder som ligger med snuta mellom knærne på oss i utforkjøringer..  ;-)

Noen bilder ble det også:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da vi kom ned, kjørte vi rett hjem og matet hundene, dusjet og strenet avgårde for å hente Citroen’en på Snarby. På veien hjem ble det gatekjøkken-mat i og med at vi var så trett og slitne at ingen av oss orket å brase med middag. Klokka 23:00 var vi hjemme igjen, og da var senga såååååå god å krype ned i!  Tror jeg sovna før hodet traff puta  :-)

Puh, litt av en dag!